\n
Torvtakets historie<\/h2>\n\n\n\n Tak kan ha v\u00e6rt tekket med never og jord i uminnelige tider. Jordgammer er essensielt sett never og torv over et reisverk. Antagelig ble langhusene fra forhistorisk tid vanligvis tekket slik, i hvert fall etter at klimaet ble kaldere i eldre jernalder, omkring 500 f.Kr. Str\u00e5, lyng og andre vekster kan ogs\u00e5 ha v\u00e6rt anvendt, buntet sammen i tykke lag. Da lafteteknikken ble importert \u00f8stfra i vikingtiden og snart fortrengte stavverk som dominerende byggem\u00e5te, f\u00f8rte det neppe til endringer i s\u00e5 m\u00e5te.<\/p>\n\n\n\n
Gjennom middelalderen fortsatte de fleste hus \u00e5 v\u00e6re tekket med torv. Tak som var for bratte, slik som p\u00e5 kirker og naust, ble helst tekket med bord eller spon, mens skifer kunne bli brukt til fjells, og bly p\u00e5 noen f\u00e5 kirketak. Men torvtak med never var regelen.<\/p>\n\n\n\n
I bygdene var torvtak nesten ener\u00e5dende til langt inn p\u00e5 1700-tallet, med bordtak som et alternativ, s\u00e6rlig etter at oppgangssager kom i bruk. Bare i sentrale flatbygder n\u00e6r byene fikktegltak en viss utbredelse. F\u00f8rst omkring 1900 fulgte fjellbygdene og andre utkantstr\u00f8k etter, men da var alternativene flere, og ofte var det skifer, b\u00f8lgeblikk, flis eller papp som erstattet torvtekking. Ogs\u00e5 i byene hadde bolighus vanligvis torvtak i middelalderen og de neste 100-200 \u00e5rene. P\u00e5 det eldste kobberstikket av Bergen fra omkring 1580 avbildet Hieronymus Scholeus sm\u00e5fe beitende p\u00e5 mange hustak, og det tyder p\u00e5 at b\u00e5de disse og mange andre tak m\u00e5 ha v\u00e6rt tekket med torv.<\/p>\n\n\n\n
P\u00e5 1600- og 1700-tallet fant importert teglstein veien til byenes tak, mest p\u00e5 rike borgeres hus og p\u00e5 offentlige bygninger. I Christiania ser det ut til at kong Christian IVs p\u00e5bud om tegltekking ble konsekvent h\u00e5ndhevet allerede rett etter at byen ble flyttet i 1624, men i Trondheim hadde n\u00e6r 30 % av bolighusene torvtak ved branntakseringen i 1766. Valg av tekkem\u00e5te var tydelig et sp\u00f8rsm\u00e5l om \u00f8konomi og sosial posisjon; det var stort sett bare sm\u00e5k\u00e5rsfolk i sm\u00e5 hus med lav takst som bodde under torv- eller bordtak. Enn\u00e5 et stykke inn p\u00e5 1800-tallet var mange sm\u00e5hus der og i andre byer tekket med torv eller bare bord. St\u00f8rre utbredelse fikk tegltakene f\u00f8rst da norske teglverk for alvor ble etablert p\u00e5 slutten av 1700-tallet.<\/p>\n\n\n\n
Bygder som enn\u00e5 brukte torvtak ved inngangen til 1900-tallet gikk etter hvert over til andre tekkematerialer, men overgangen tok tid. I Hornindal var det enn\u00e5 i 1933 torv p\u00e5 \u00be av alle tak. Etter hvert ble skifer, spon og flis eller stikker mer utbredt, deretter b\u00f8lgeblikk og papp, og s\u00e5 fulgte betongtakstein, b\u00f8lgeeternitt og nye platematerialer av metall eller plast.<\/p>\n\n\n\n
Men nettopp mens torvtak som en dagligdags foreteelse var i ferd med \u00e5 bli borte, fikk skikken et br\u00e5tt oppsving. Nasjonalromantikken omkring 1900 \u00e5pnet to nisjer for overlevelse. Den ene var friluftsmuseene og kulturminnevernet med de fredede husene, den andre var hyttene som byfolk med begeistring for natur og friluftsliv skaffet seg.<\/p>\n\n\n\n
Omkring 1950 var kontinuiteten i den eldgamle torvtakstradisjonen brutt. Nye tak ble knapt lagt med torv p\u00e5 alminnelige bruksbygninger, selv om noen ble holdt ved like. Men p\u00e5 hus vernet som kulturminner ble torvtakene ansett som viktige, og det samme syntes mange hytteeiere. Mange av de tidligste fjellhyttene var dessuten bygdefolks avlagte stuer som byfolk kj\u00f8pte og flyttet, som en lettvint m\u00e5te \u00e5 skaffe seg husv\u00e6re i naturen. Fra s\u00e6rtilfellene kulturminner og hytter begynte torvtakene \u00e5 finne veien tilbake til den alminnelige husbyggingen. I de seneste ti\u00e5rene er de blitt stadig mer vanlige p\u00e5 nye boliger og bruksbygninger, ogs\u00e5 i byene.<\/p>\n\n\n\n
Fra Wikipedia<\/a><\/em><\/p>\n<\/div>\n\n\n\n\n
Om skifertak<\/h2>\n\n\n\n Skifertak er en gammel og god m\u00e5te \u00e5 tekke tak p\u00e5, og har lang holdarhet. Gode skifertak vil derfor kunne ligge i mer enn hundre \u00e5r med et minimum av ettersyn.<\/p>\n\n\n\n
Skiferen finnes i flere former. Lappheller eller ruteskifer er mest vanlig. I eldre tid var det vanig \u00e5 bruke skifer i ubearbeidet form.Skiferen er oftest gr\u00e5lig i fargen, men finnes i ulike val\u00f8rer.<\/p>\n\n\n\n
Skifer er et tekkemateriale som var mye brukt p\u00e5 p\u00e5 1800-tallet og helt til utp\u00e5 1950-tallet. Selv om skifertak n\u00e5 opplever en renesanse, blir den i mindre grad brukt p\u00e5 nye hus. Aukrustsenteret i Alvdal er et godt eksempel p\u00e5 skiferbruk i nyere tid.<\/p>\n\n\n\n
Kvalitet p\u00e5 skiferstein variere etter hvor den kommer fra.For \u00e5 finne ut om skifersteinen er av god kvalitet, hard, kan man sl\u00e5 p\u00e5 den, gjerne med et stykke hardt tre. Skiferen skal ha god hard klang, ikke dump eller matt. En dump eller matt lyd kan indikere at steinen er por\u00f8s, og derfor lett kan brekkes.<\/p>\n\n\n\n
Skiferstein, uavhengig av type, sorteres i tykkelser f\u00f8r den legges. Den tykkeste legges nederst mot takfoten, og den tynneste legges lengst mot m\u00f8net. Det er vanlig \u00e5 dele skiferstein inn i fire tykkelser.<\/p>\n\n\n\n
Skifersteinen ble opprinnelig lagt rett p\u00e5 troet (undertaket). I dag den blir den vanligvis lagt p\u00e5 lekter.<\/p>\n\n\n\n
Fra Wikipedia<\/a><\/em><\/p>\n<\/div>\n<\/div>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"Skifertak er et godt alternativ til torvtak. Begge har lange tradisjoner i norske byggeskikk. Torvtak har i dag spesielt stor utbredelse p\u00e5 fjellhytter. Likheten ligger i tradisjonene, men der slutter likheten. Legging av Torvtak Pris p\u00e5 torvtak pr kvm Kr 2-300,- inkl mva (estimerte priser 2013\/2014) Undertak: Takpapp og tett membran. Torvkrok og torvhald i […]<\/p>\n","protected":false},"author":7,"featured_media":15221,"comment_status":"open","ping_status":"open","sticky":false,"template":"","format":"standard","meta":{"content-type":"","footnotes":""},"categories":[9],"tags":[],"class_list":["post-15285","post","type-post","status-publish","format-standard","has-post-thumbnail","hentry","category-takskifer"],"yoast_head":"\n
Torvtak eller skifertak? - Stoneart<\/title>\n \n \n \n \n \n \n \n \n \n \n \n \n \n\t \n\t \n\t \n \n \n \n\t \n\t \n\t \n